Første hverdag etter tilbakestilling av klokka. Snart november. Det er mørkt, det! Vått og sleipt og kaldt også. Jeg har altfor mange minner om at dette er tid for nedenom og hjem. Kanskje vil det lette når førjulstidas kollektive lystenning starter i desember, men det drøyer jo litt ennå.
Årets mottrekk: En alternativ adventskalender.
Tør du gå en sånn vei uten noe varmt på termosen?
Så mye som jeg hater fenomenet «Jul i november» på Cartoon Network og alle andre komersielle juleutvidelser, så ser jeg likevel et håp om at en skulderklapp-kalender for perioden fra idag til 1. søndag i advent skal kunne ha en funksjon. Tanken er denne: Hver dag vil jeg velge ut noe jeg gjør eller opplever som fortjener å løftes fram som et oppmuntrende tegn på at hjula knirker og går til tross for årstiden. Det er en slags Polyanna-lek («være glad»-leken), og kan forveksles med ekle paroler som «I choose to be happy, because it’s good for my health» (for en hån mot alle som ikke har tilgang til denslags valg!), men det er ikke meningen. Kanskje – om kreativiteten står meg bi – vil jeg forsøke å vri litt på kjente «visdomsord». Det gjelder å tilpasse dem oss som må passe oss, og som av gode grunner utvikler allergi mot parfymerte livsråd. Nærhet til praksis er en dyd! Jeg ønsker ikke å stå for enda en kalender av generelle klokskapsutsagn. Som en som har konkrete planer om å tilby veiledningshjelp til trengende om kun kort tid, skal jeg heller ikke ødelegge ryktet mitt med lettvintheter. Jeg legger lista høyt, med andre ord.
Akkurat dette er visst en oppskrift på å føle seg utilstrekkelig, har jeg lært, men man skal ikke kimse av dette med å ville oppmuntre seg sjøl og andre. Man skal i det hele tatt være forsiktig med å kimse.
Jeg velger å ta sjansen på at mine erfaringer med «mellomskala-depresjon» (min terminologi: en variant som er handlingslammende og sjukmeldende, men ikke over lang tid eller med svært alvorlige symptomer) er representative, og at en og annen sjel kan la seg trøste eller tilogmed more av mine daglige refleksjoner i tiden framover. Og for daglige drypp er det fjesboka som er stedet. (Lesere som ikke er venner med meg der, kan be pent om å få periodiske oppdateringer via blogg…)
Kalenderen forteller meg at det er hele 34 dager som utgjør tidsrommet f.o.m. første-hverdag-etter-klokkestilling til første-søndag i advent. Dette kan bli en spennende øvelse for ei som akkurat nå har en like sterk impuls i retning av å gå i hi, som en trang til å publisere og være synlig.
Jeg varmer opp:
«Det er bedre å krølle seg mykt under et ullteppe i mørket enn å forbanne dem som absolutt skal tenne lys hele tiden!»
Margogbein-bloggen 